Når sommeren nærmet seg, og alle var slitne etter eksamener, var det en ting vi gledet oss som mest til: REISE HJEM!! Hurra, det skulle bli så godt med litt «ferie», selv om vi skulle jobbe hele sommeren. Vi hadde fått lisens i posten, og vi skulle få gjøre den jobben vi alltid har sett opp til…nå var dagen kommet, vi ble kastet ut i det, og det var jo utrolig gøy!!! Endelig får vi lønn for alt strevet på skolen.
Men, sommerjobben tar slutt, en ny praksis begynner. Norges land går mot høst, og kveldene er ikke like idylliske med sol og fønvind. Nå er det på med tynne ullgensere, og støvlene står beredt for en tur ut i regnet.
I disse tider før om årene har dette betydd: REISE TILBAKE TIL BUDAPEST! Hurra! #DENFØLELSEN når man endelig skal få se vennindene sine igjen etter en lang men likevel kort sommer. Men, sånn er det ikke i år. Høstfølelsen er der, men hvor er jentene mine?! Jo, vi er spredt rundt i Norges hjørner og med en merkelig udugelighet til å samkjøre Budapest-turene våre.
Jeg savner dere!
medisinjentene 
Jeg kunne ikke fått sagt det bedre selv!! Jeg har også en skikkelig «SÅNN søndag»!! Vi hadde det jo så utrolig fint sammen i Budapest! Savner dere noe helt enormt jeg også! ❤
Akkurat sånn tenke eg og! Dikka ha blitt ein så stor del av livet mitt, mykje større enn eg va klar over! Ein blir liksom klar over det når ein er her heime…huff ja….høsten blir lang og kald uten dikka 😦 Ser fram mot våren og ein avslutning saman med dei kjekkaste jentene som finst! Utrulig gla i dikka!
🙂 Fint og kosleg innlegg:)